Akupunktur - endeleg inn i varmen

Studier ved fleire universiteter, blant anna University of York i England og University of Rochester Medical Center i USA har no vitenskapeleg dokumentert at akupunktur har reell virkning og effekt, blant anna i behandling av smerte.

Stadig kan ein høyra nytt angåande "alternativ medisin"; om (alvorleg) sjuke menneske som etter behandling med akupunktur, homeopati eller andre "alternative" behandlingsformer, har fått betre livskvalitet eller blitt heilt friske. Fram til vår tid har da å bli frisk av slik behandling av mange blitt sett på som placebo-effekt, fordi fleirtalet av forskarar innan da etablerte og konvensjonelle forskingsmiljøet ikkje har forstått korleis akupunktur eller homeopati verkar, og dermed avvist at da kan ha virkning. Desse har fått støtte av legar og andre tilhøyrarar av den farmasøytiske industri sin forestillingsverden, og som i mange tilfeller meir enn å hjelpa folk er interessert i å bevara sin eigen profesjons einerådande maktposisjon innan helse.

I staden for å vera undrande og forsøkja å finna ut korleis ting fungerar, har forskarar og andre valgt å avvisa da ein ikkje forstår og kalla da juks og fanteri. Eg spør; Er da den vise eller den dumme som avviser da han sjølv ikkje evner å forstå og kallar da ukjente for "ikkje verkeleg"? Dette er jo same haldningar som menneska ein gong i tida hadde då dei var overbevist om at Jorda var flat og midtpunktet i universet, - eller haldningar som meinte at Columbus ville segla utanfor Jorda sin ende viss han verkeleg turte å segla vestover havet. Men hadde dei rett? Nei. Kor tid skal me menneske læra å vera opne og audmjuke for da ukjente og nye som me ikkje forstår?
Sjølv har eg alltid trudd at da å vera forskar er å bevega seg inn i da ukjenta og finna ut korleis ting heng saman, - ikkje å lukka augene og kun halda seg til da som er trygt og kjent.

Ein annan vesentleg grunn til at da har teke lang tid å forstå korleis blant anna akupunktur verkar, er at dei fleste forskarar er betalt av og/eller økonomisk avhengig av den farmasøytiske industri. Om ein vil sjå sanninga i augene, eller lukka augene, så er følgjande eit faktum; Den farmasøytiske industrien skal tjena pengar. Mykje pengar.
Løysinga på da er:
1) Å vera einerådande i markedet på medisin og behandling.
2) Sørge for at flest muleg folk som blir sjuke, forblir sjuke, og lever mange år (gjerne resten av livet) avhengige av medisiner frå farmasøytisk industri. Ein del av dette er å skapa biverknadar av medisin slik at folk blir avhengig av stadig fleire medisiner, - dei blir aldri friske.
Slikt blir da pengar av.
Når denne industrien er den som fram til no har styrt og kontrollert da aller meste av forsking, er da ikkje rart at "alternativ medisin" ikkje har blitt forska på - den som hjelper kroppen til sjølv å bli frisk utan bruk av kjemisk framstilt medisin. Tvert imot har "alternativ medisin" blitt tidd ihjel, latterliggjort, bevisst gitt ut feilinformasjon om og gjennom påstått "dokumentert forsking" vist nulleffekt, - for å villeda folk til ikkje å bruke anna enn farmasøytisk industri sine produkter. Alt for å hindra at folk blir friske!

Da er skrive mange bøker om korleis denne industrien har gått fram og ført folk bak lyset, - og framleis gjere da. Noreg er eit eksempel på eit land som framleis held fast i gamle forestillingar rundt "alternativ medisin og behandling", og trua på den farmasøytiske industri er framleis sterk her i landet. I andre land, blant anna våre næraste; Danmark, Tyskland, England, Sverige, Sveits, USA, innser ein no i stadig større grad at "alternativ medisin" ikkje er alternativ, men del av eit heilhetleg helse- og behandlingstilbod. Likavel; I Noreg held statlege organer sin propaganda gåande, blant anna NRK og Statens helseråd, men òg Folkehelseinstituttet og andre. Desse framstiller seg sjølv som "dei som veit" og kan "opplyse" folket om kva type medisinsk behandling som har dokumentert effekt og ikkje. Realiteten er at desse instansane går den farmasøytiske industrien sitt ærend, gir direkte feilinformasjon og fører da norske folket bak lyset. Gud hjelpe personane i desse statlege organa, når da ein gong går opp for dei kva dei har gjort, og all den lidelse og smerte dei har påført folk som trudde på dei!
Nokre av dei veit allereie idag at dei fører folk bak lyset. Høyrde eg nokon snakka om riksrett? I allefall burde da få konsekvenser, da desse enkeltpersonane i maktposisjonar gjere mot heile det norske folket.

I seinare tid har nokre utanlandske universiteter med stor nok eigekapital til at dei er uavhengige av farmasøytisk industri, forska på "alternativ" medisin og behandling på nøytralt grunnlag. Desse forskarane har heile universiteter i ryggen og risikerar dermed ikkje å miste jobben sin, eller bli drapstrua, viss dei kjem fram til noko den farmasøytiske industri ikkje vil at folk skal få vita. Dei har i staden fått frihet og midlar og ressursar til å gjennomføra grundige vitenskapelege studier på blant anna akupunktur. Og da har frambrakt gode nyheter!

For eksempel har forsking utført ved både University of York i England og University of Rochester Medical Center i USA (sistnevnte rangert som eit av verdas fremste og beste universitet) nyleg vist at akupunktur har stor effekt i behandling av ulike sjukdomar. Ved bruk av blant anna hjernescanning har forskarar kartlagt kva som skjer i kroppen ved akupunkturbehandling, og dokumentert at ulike nålestikk fører til aktivitet i ulike områder i hjernen som kontrollerer dei organa i kroppen som akupunktørane setter nåler for å behandla for sjukdom. Desse vitenskapeleg dokumenterte resultata gjer at forskarar no slår fast at akupunktur har stor effekt blant anna i smertebehandling, og dette opnar no opp for brei aksept for akupunktur. Blant anna har det ført til at retningslinjer for praktiserande legar i England er blitt endra til òg å omfatta akupunktur i behandling.

Dette gir håp for framtida, òg for oss fjellaper her heima på bjerget.

Artsrasisme

På julabesøk hos mine foreldre på Stord stoppar eg opp og ser meg omkring. Kva har skjedd? Store naturområder har blitt rasert: trèr hogge ned, fjell sprengt og grunnen jamna flat. Alt gjort i framsteget og utviklinga sitt namn. Eg tenkjer; kva i alle dagar held me menneske på med? Respekt har vel den kvite menneskerasen aldri vist dyr og natur i særleg grad, men no tar da heilt av.

Tett inntil min barndomsheim låg da inntil nyleg ein skog med store trèr og ein bekk rennande forbi. Her vaks eg opp. Men denne skogen har lidd same skjebne som så mange andre skogholt. Han måtte gje tapt for framsteget. For utviklinga. Skogen min, kor eg kunne høyra vinden suse i trea, kor fuglane song og laga reir i far min sine mange fuglakassar, kor blåbærlyng og ormegras vaks, kor eg kunne kjenna lukta av jord, bark, blomar, furunåler på bakken, maurtuer. Trea eg klatra opp i og der kunne sitja og lytta innover i lang tid. Alt er borte no. Skogen kor eg lærte at alt som finnes har liv, ikkje berre på ein mekanisk måte som me lærte i biologotimen på skulen, men at kvar einaste plante, insekt, fugl, dyr, - kvart enkelt individ har bevissthet.
"Da er eit liv da òg" sa mine foreldre, og lærte meg at alt liv har ein verdi i seg sjølv, og krav på respekt.
Skogen min; da var her eg fyrste gongen opplevde kva det vil seia å kjenna seg i eitt med naturen. No er alle trea blitt  hogge, grunnen sprengt ned fleire meter (for å få plass til ekstra mange leiligheter i fleire boligblokker - pengar, pengar, pengar), bekken blei lagt i røyr. Suset frå trea er borte, fuglasongen òg. Bruset frå bekken har stilna.
Ein massakre har skjedd og alt har blitt stille.

Hos mine foreldre bler eg igjennom ei bygdabok, ser bilete av ulike gamle hus og gardstun, som er eller har vore. Mens eg blar legg eg merke til èin ting; Så og seia alle husa på gardane hadde store trèr like i nærleiken av seg. Sameleis skog; den ville naturen er like i nærleiken av alle hus og gardar. Husa blir små ved sida av trea og skogen, - da ser harmonisk og fredeleg ut.
Ser ein på dagens husbygging, har husa lite trèr rundt seg, naturen er fjern. Store ragar husa der, tett i tett, åleina, utan skog eller store planter rundt seg. Husa breiar seg ut på små tomter og eliminerer bort alt anna liv. For ein fattigdom!

Eine bestemora mi budde ein liten times gåtur frå oss langt inne i ein annan skog. Ho er faren no, men då eg var barn gjekk eg, bror min og far våres ofta tur for å besøkja henne i helgane, og sjølv om da var grusveg fram og me kunne hatt sykla, gjekk me som oftast heller gjennom skogen på smale og til tider usynlege stiar, heile året. Me opplevde skogen og livet der på ulike årstider, da var alltid noko nytt å erfara. Av og til gjekk eg åleina. På desse turane såg eg kor vakker naturen er! Alle planter, fuglar og dyr - dei er så vakre! Da er ein skjønnhet i naturen som kun kan opplevast, og kor ord ikkje finnes. Naturen lærte meg mykje om fugle- og dyreliv, men òg om Gud, om da å vera menneske og vår eigentlige plass i naturen.
Men heile denne skogen er òg hogge ned no. Eigedomsinvestorane har sørga for da, dei ynskjer som sagt framsteg og utvikling - og å fylle lommeboka si. Mest det siste. Respekt for naturen er totalt fråverande. Grådigheten rår (skulle tru dei får noko med seg når dei døyr?). Men så lenge samfunnet vil ha da slik, kva kan ein gjera?
Der da eingong var nydelege, vakre og stille naturområder, er alle trèr no vekke, grunnen sprengt vekk og jamna flat. Og hus, store hus, er komen til. Hus folk ikkje har tid til anna enn å sova i, fordi dei må jobba for å finansiera husa sine. Eller dei er ute av heimen oppteken i anna aktivitet, kanskje på treningsstudio eller kurs, drive av indre uro som gjer at dei heile tida må gjera på noko. Kanskje uroa kjem av fattigdomen dei lever i ved manglande kontakt med naturen?

Som barn var eg oppteken av dei nordamerikanske indianerane. Deira forståelse og respekt for naturen var i samsvar med da eg sjølv erfarte. Deira viten, innsikt og visdom var hinsides da dei kvite hadde å fara med. Indianerane levde i harmoni med naturen; trèr og planter, dyr, fuglar og fisk var deira brødre og søstre. Dei hadde eit rikt åndeleg liv som var ein del av dagleglivet, bygd på ein forståelse av at alle skapningar er likeverdige. Men kva hjelpte da å ha ein djup åndeleg forståelse og respektfull haldning for alt liv, då dei kvite europearane hadde dei sterkaste våpena? Dei fleste av oss kjenner korleis den historien enda; den er berre nok et eksempel på korleis uforstand utrydder visdom, korleis den dumme med sin totalitære haldning tar livet av den vise.
Slik frustrasjonen tok indianerane etterkvart som dei kvite hogg ned skogen, drepte dyr og utsletta grunnlaget for alt liv, slik har òg eg kjent frustrasjon over haldninga ein har her i Noreg til natur, dyre-, fugle- og fiskeliv. Haldningar og handlingar her i landet viser at ein har ein lang veg å gå før ein kjem i nærleiken av å kunna framstå med respekt og visdom i måten ein behandlar natur og alt liv på.
Når da gjeld bygging av nye bustadar kan da sjå ut som eigedomsinvestorar, - og kommunen sine folk som tillet eigedomsinvestorane fritt å ture fram slik dei vil,- at desse folka ikkje kjenner naturen. Dei framstår som avstumpa menneske med manglande evne til innlevelse med alt liv. Da er som dei ikkje forstår at dei har med noko levande å gjera. Dei hevar seg høgt over naturen og dermed kan dei berre utrydda alt anna levande. Artsrasisme kalles dette. Og da er svært utbreidd i vårt samfunn og den verda me lever i.

Indianerane snakka om at når alle dei store dyra er borte frå Jorda, vil menneska kjenne seg einsame. Og at når alle fuglar på himmelen er borte, dyra på jorda er borte, fisken i havet er borte, - då begynner overlevelsens tid. Trur me er der no. For dyra på landjorda er borte. Dei store gamle trea er borte. Fuglane er borte. Fisk i hav, vatn, elvar og bekkar er borte.
Ser me på klimaendringane så er Noreg ein klimaversting; me hentar opp og brukar store mengder fossilt brennstoff som øydelegg planeten vår, og sel da òg til andre land som brukar og forureinar i store mengder. Likavel kallar me oss ein miljønasjon.
Humler og bier forsvinner i stor hastighet frå vår planet - dei som sørger for befrukting og formeiring hos planter slik at me har noko å leva av. Likefullt sprayar folk hageblomane sine med gift kvar sommar, gift som skal drepa lus, men som òg drep humler og bier. Fleire fugle-, fiske-, dyre- og planteartar forsvinn dagleg ifrå vår planet, -og har gjort da i mange tiår allereie. I Noreg har me i lang tid drive ein rovdyrpolitikk som nærast har utrydda dei tre store dyreartane som naturleg høyrer heima i landet vårt, bjørn, ulv og jerv. Me legg press på svenske myndigheter for at dei skal drepe disse rovdyra på sitt område, for da hender da kjem streifdyr frå Sverige til Noreg. Begrunnelsen for denne forfølgelsen er hensynet til husdyrnæringa. Me dreiv kvalfangst til da nesten ikkje var fleire kvalar igjen og da internasjonale samfunnet måtte boikotte oss for å få oss til å slutta. Me fortsatte med kvalfangst og kalla da "forskningsfangst".

Kjøtproduksjon kalles da, når dyr stues saman tett i tett på altfor små områder, fòres med genmanipulert soya- og maisprodukter og sprøytes fulle med vaksiner og medisiner slik at dei held seg i live lenge nok til at dei kan slaktast. Undersøkingar viser at dei aller fleste av disse oppdrettsdyra er sjuke når dei blir slakta og seld som mat til deg og meg. Antibiotikabruken er formidabel og skapar resistente farlege bakteriar. Men da statlege mattilsynet lukkar augene, - av hensyn til næringa.
Jordbær produsert i Norge er noko av da mest giftige du kan eta (utanom oppdrettsfisk), - men reagerer du med allergisk reaksjon snakkar ein om at du ikkje tåler jordbæra, giftstoffa dei er fylt med nevner ingen. Når da gjeld oppdrettsfisk veit me at da pr idag blir brukt store mengder giftstoff i fòret, men endå verre; Statlege mattilsynet har nylig uttrykt seg positivt til ei tidobling av plantegift til bruk i laksefòr...... "fordi det vil ha stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen"....Som følge av ulevlege forhold i fiskemerane døyr idag heile 25% av all oppdrettsfisk før den blir klar til slakt, dei resterande 75% er sjuke men blir holdt i live med medisiner og antibiotika til dei kan slaktast og bli mat til deg og meg. I fiskefòret brukes òg kadmium, eit svært farleg tungmetall som lagres i kroppen, i nyrer og lever, og kan blant anna gje beinskjørhet og kreft. Et du oppdrettsfisk eller fisk/krabbe som er fiska innan1 km nær oppdrettsanlegg, får du i deg rikeleg mengder helsefarlege stoffer.
Ikkje berre behandlar me dyr som produksjonsmidler, mishandlar dei og tvingar dei til å vekse opp under ulevelege og sjukdomsframkallande forhold, men me fyller aktivt kroppane deira med genmanipulert mat, plantegift, tungmetaller og/eller medisiner - før me eter dei. Kor dum går det an å bli? Hadde da kome individer fra andre planetar og sett kva me menneske held på med, må dei tenkja at større lavmål skal ein leita lenge etter. Antakeleg finnes da ikkje makan i heile universet. Ser me ikkje at da me gjer mot dyr og natur gjer me òg mot oss sjølv? Kvifor tillet me oss å behandla dyr og natur på denne måten?

Hitler og nasjonalsosialismen heva seg over jødar og andre folkslag og meinte dei var dyr som kunne utryddast. Med andre ord; kan eit menneske definerast som dyr kan da drepast og utslettast. Ein heil del folk har tatt avstand frå dette i ettertid, og vore forferda over at nokre menneske kan definerast som dyr. Færre har reaget på den endå djupare rasismen som ligg  under den nasjonalsosialistiske haldninga; nemleg at dyr utfrå menneske sitt behov og tankar om nytteverdi kan mishandlast, toturerast og drepast. Artsrasismen ligg difor endå djupare i oss og er mykje meir omfattande og fanatisk enn rasisme som gjeld menneskerasar imellom. Er den kanskje òg meir tabu å snakka om?

Kanskje artsrasismen kjem av mangel på åndelege verdiar? Mangel på respekt for alt liv, for Moder Jord? Mangel på ydmykhet? Mangel på innlevelse og likeverd for andre artar enn vår eigen menneskeart?
Nokre land (bl.a. USA) har innført Dyrepoliti som eit steg i retning av å verna om dyr og dyrevelferd. Da viser seg etter ei tid at i desse landa går valdelege handlingar mot menneske ned, noko som tyder på at viss ein hindrar/straffeforfølger folk som er valdelege mot dyr, verkar dette preventivt på framtidige valdelege handlingar mot menneske. Ved å innføra dyrepoliti bidrar ein dermed til å skapa eit betre samfunn både for menneske og dyr. I Noreg har forslag om å innføra dyrepoliti blitt avvist som ikkje aktuelt.
Inntil vidare ser da ut til at dei fleste menneske lukkar augene for artsrasismen. Er da for ubehageleg å snakka om? Eller kjem da av mangel på kunnskap? Eller er da rett og slett mangel på kontakt med dyr? Eller er årsaka mangel på djupe sjelelege erfaringar med naturen og da guddommelege som gjennomsyrer alt liv? Kanskje vår artsrasisme bygger på ein virkelighetsforståelse som utestenger den åndelege dimensjonen og da guddommelege i alt liv? Når forståinga av kva eit menneske er, og dyr er, blir redusert til kjøt og mekanisk-kjemiske prosessar, forsvinn mykje empati og djupe sjelfulle møter, og kanskje òg respekten for alt liv?

Mangel på åndelege verdiar i eit samfunn kjem av mangel på åndeleg liv. Me veit at Noreg er da landet kor da offentlege (les:staten) har den aller mest religionsfiendtlege haldninga av alle vestlege land - me liknar mest på eit kommunistisk/totalitært land. I mange år har dei politisk raude arbeida systematisk for å bekjempa alt åndeleg liv gjennom latterliggjering, sjukeliggjering, diskriminering, tie ihjel, og bruk av andre hersketeknikkar. I sitt hat og kamp mot kristendomen har dei helt ut (jesus)barnet med badevannet. Utfasing av åndeleg liv har skjedd på alle område i vårt samfunn; i barnehage, skule, kyrkja, helse- og sosialomsorga, på arbeidsplassar, i organisasjonsliv. Alt dette har gjort oss fattige "i ånden"og gitt oss eit kaldt samfunn kor menneske, dyr, fuglar, fisk og planter har vansker med å leva og trivast. Da åndelege livet har blitt erstatta av materialisme og eit ekstremt fokus på likhet og enhet som begrensar og utslettar all mangfold samt enkeltindividet sin fridom til personleg og åndeleg utvikling.
"I fravær av det hellige - er ingenting hellig - alt kan kjøpes og selges" sa en indianer. Og slik har vårt samfunn blitt. Ingenting er hellig, alt guddommeleg kan krenkast, dyr og natur kan kjøpast og seljast som varer utan anna verdi enn pengeverdi.
Har me har nådd bunnen no? Held me på å vakna? Eller fortsetter me som før og går inn i ein endå større åndeleg fattigdom, som kanskje berre ein naturkatastrofe av dimensjonar kan føre oss ut av igjen?

Sitat av indianeren Ulvesang:
"Vi er ikke de uovervinnelige, allvitende skapningene som bor på toppen av evolusjonens fjelltind, vi er i stedet medlemmer av livets hellige syklus, sammen med trær og steiner, præriehunder og ørner, og fisker og padder, slik at alle kan fullføre den hensikt de er skapt med."

Bestemors dikt

Heima på Stord på julabesøk, kom eg over eit utklyppe dikt som vart funnen i bestemora mi sine saker etter ho døydde. Truleg har dette diktet sagt noko om hennar eigne tankar og lengslar, og eg merka òg at da sa noko om mine.
Omtrent slik lyder da:

Mitt barndomshjem,
et hus ved skogens kant,
er hva min lengsel aller oftest ser,
ja, det er slottet i mitt drømmeland.
Men dette huset finnes ikke mer.

Der lyder stemmene til mor og far,
så kjærlig, om jeg gråter eller ler,
og deres trekk gjør verden lys og klar.
Men disse kjære finnes ikke mer.

Og skogen bak er full av duft og glans.
Den er det sted der alle undre skjer,
i barnets lek, på veien hjem fra dans.
Men denne skogen finnes ikke mer.

Ved grinden står en ung alvorlig kvinne
og tar farvel. Det er meg selv jeg ser.
Hun har så store, vakre drømmer, hun.
Men denne kvinnen finnes ikke mer.

Jeg står ved vinduet i byens larm
og som i bønn. Det er om fred jeg ber,
og om hver ting som gjør en rik og varm.
Men intet, intet av det finnes mer.

Plan Norge-fadder

I en del år har jeg vært Plan-fadder hvor jeg har gitt pengestøtte slik at barn kan gå på skole og bli gitt mulighet til å få et verdig liv. 

Nå er jeg ikke Plan-fadder mer. En repotasje i et av deres medlemsblad fikk meg til å tenke over hva min pengestøtte egentlig går til, og jeg valgte etter en tid å si opp mitt fadderskap i Plan. Jeg sendte min oppsigelse med følgende begrunnelse:

Jeg har vært Plan-fadder over flere år, men de siste måneder har jeg stoppet avtalegiroen jeg har med dere. Dette av følgende årsak:

I siste medlemsblad fra dere var det en repotasje som fikk meg til å reagere, og som gjorde at jeg kom i sterk tvil om jeg vil støtte dere videre. Reportasjen det gjelder var om en norsk lege som jobber i Gaza og hans politiske synspunkter – som var både ensidige og unyanserte. Nå er det slik at 95% av norsk presse har samme synspunkter som denne legen, noe som gjør at det aller meste som skrives om og rapporteres fra Israel/Palestina-konflikten i Norge er ensidig og unyansert og sterkt preget av jødehat. Sånn sett skiller ikke reportasjen til Plan Norge seg mer ut enn resten av den politisk røde pressen her i landet. Det jeg imidlertid hadde forventet, var at dere faktisk ville være mer nyanserte og mer opptatt av barns oppvekstkår – også i palestinske områder. Jeg ville trodd dere var opptatt av barna, ikke av å være politisk korrekt.

Dere kunne for eksempel i nevnte reportasje (eller i en egen reportasje) skrevet om pensumet i palestinske barns skolebøker......... hvor jøder blir fremstilt på verste måte i mange sammenhenger........... og historien blir forvrengt, blant annet blir jødeutryddelsene under annen verdenskrig fremstilt som løgn og del av jødisk konspirasjon. Eller dere kunne laget en reportasje om palestinske barnehagebarn som blir opplært til å skyte på blink.........og blinken symboliserer en jøde. Eller dere kunne laget en reportasje om palestinsk barne-tv, hvor jøder blir fremstilt som dyr, .......og hvor palestinere som dreper jøder blir hyllet som martyrer og helter.............og hvor Mikke Mus oppfordrer barn til å drepe jøder........blant annet. Eller dere kunne laget en reportasje om palestinske barnehager og skoler som blir brukt som utskytingsbase for daglige/ukentlige rakettangrep mot Israel.

Det er kjent at norske bistandsmidler går til å belønne palestinere som har drept sivile jøder; kvinner og barn. Dess flere jøder drept, dess høyere belønning. Palestinske mødre (og fedre) oppfordrer sine barn til å drepe jøder og ”bli martyrer”, samtidig som de som foreldre tjener mye penger på det..........

Det er ikke vanskelig å tenke seg til at så lenge palestinerne begår alle disse overgrepene mot sine barn, vil det ikke kunne bli fred i midtøsten.

Dette er bare noen eksempler på hva som kunne vært aktuelt å skrive om, hvis man er opptatt av barns oppvekstkår og fremtid i palestinske/arabiske områder.

Man vet nå at de som idag kaller seg palestinere, er etterkommere av de araberne som utryddet det palestinske folket. Dette er lett tilgjengelig informasjon for de som er villig til å lese historie. Til refleksjon kan man stille følgende spørsmål: Kanskje araberne har gjort og gjør så mange krenkelser og grusomheter mot andre folkeslag (og mot egne barn!) over så mange generasjoner, at de ikke klarer å ta det inn over seg? Og som følge av dette fortsetter de å krenke andre folkeslag (og sine egne barn) samtidig som de fremstiller seg selv som offer og martyrer? Og de skaper og opprettholder forestillinger om de andre (jøder og amerikanere) som verre enn dem selv, for å få fokuset bort fra det skammelige de selv har gjort og gjør (og som de selv er blitt utsatt for av sine egne)?

Kan det også tenkes at den politiske venstresiden i Norge og Europa støtter opp om jødehatet/USA-hatet av mye samme grunn? Nemlig for å skjule de krenkelser, undertrykkelse og grusomheter kommunismen og nasjonalsosialismen gjorde og fortsatt gjør mot et uendelig antall mennesker?

Tilbake til reportasjen deres: Det at det i Plan Norge lages reportasjer som støtter opp om en ensidig forestilling og unyansert vinkling av forhold i Israel-Palestina-konflikten, gjør at jeg ikke lenger finner Plan Norges verdigrunnlag sammenfallende med mitt eget. Jeg vil derfor si opp min fadderavtale, og heller finne en annen organisasjon å støtte som er mer i tråd med mine verdier.

Så var min fadderavtale i Plan Norge sagt opp.

Nå ser jeg etter noe nytt jeg kan gi min støtte til, det er mye å velge mellom. Jeg tror jeg vil gi penger til noen som har minimalt med administrasjon og som sørger for at det aller meste av pengene kommer frem til de som trenger det. Gjerne et prosjekt som omhandler ikke bare mennesker, men også miljøet og naturen de lever i. Så får vi se:) Jeg har allerede funnet noe som kan bli min neste hjertesak.

Aviser i Norge - hvor blir det av mangfoldet?

Det er et faktum at i Norge dominerer og kontrollerer sosialister og kommunister media. Så og si alle aviser forfekter samme virkelighetsoppfatning og formidler ensidig nyheter i tråd med denne. Det er grunn til å spørre: Hvorfor i all verden skal vi lesere lese flere norske aviser? Alle sier jo det samme! Skal den norske befolkning få mer nyansert informasjon om hva som skjer i verden, må vi gå til utenlandsk presse.

Journalister i Norge er uroet for fremtiden, nedskjæringer og nedleggelser. Det er ikke til å undres over, men kanskje de bør gå litt i seg selv? Det viser seg at over 50% av alle redaktører for aviser og magasiner her i landet stemmer politisk rødt, og at så og si alle redaktører for storaviser og svært mange lokale aviser i Norge er sosialist-kommunister. De fleste av redaktørene som ikke stemmer rødt, arbeider for annet enn aviser. Aviser dette gjelder er selvfølgelig de "gamle" sosialist-kommunistiske avisene Klassekampen, Ny Tid, RA og BA, men også konservative aviser som Aftenposten, Bergens Tidende og Morgenbladet er blitt sosialistiske, og den liberale avisen Stavanger Aftenblad ble politisk rød en gang på 70-tallet.
Undersøkelsen viser videre at 64% av alle journalister her i landet stemmer politisk rødt, mens rundt 18% stemmer konservativt blått. Resterende har ingen politisk mening, de skriver for interiør/hageblader, bil/båtmagasiner, sport o.l. Det rare er at de aktivt politisk røde avisjournalistene selv er svært overrasket over at de representerer det store flertallet: De trodde de var i sterkt mindretall og jobbet som kritiske journalister mot (regjerings)makta, kapitalismen og markedskreftene! Realiteten er i stedet det stikk motsatte; de fleste av de er konforme, systemtro og ivaretakende overfor vår nåværende regjering bestående av en liten maktelite, samt vårt statskapitalistisk system.

Man kan undres over at så mange journalister ukritisk står på den politiske venstresiden. Hva kan årsaken være? Kan noe av grunnen ligge i holdningene som formidles ved utdanningsinstitusjonene? Skal vi se, hvilke politiske holdninger dominerer ved disse institusjonene? Javisst, det er de.......sosialist-kommunistiske. Så og si alle foreleserne ved journalistutdanningen har sosialist-kommunistisk ståsted.... og faktum er at dette gjelder også ved den allmenne lærerutdanningen. Begynner vi å se et mønster her? Kan det være at journaliststudentene lærer at ensidighet er mangfold, og at en statskontrollert presse er demokrati? Og at frihet og kritisk journalistikk er å mene det som Partiet mener?
Eller kan grunnen til at de fleste journalistene er politisk røde være den at liberale og konservative journalister ikke får jobb? Eller mister jobben?

I undersøkelsen viste det seg at INGEN journalister og slett ingen redaktører hadde et liberalt politisk ståsted. Ingen. Dette enda de liberale partiene Venstre og Fremskrittspartiet samlet har en oppslutning i det norske folk på rundt 25-30% (vi får se etter valget). Når media så til de grader overrepresenterer sosialist-kommunistene i Norge, burde det da ikke i det minste være EN storavis som representerer den liberale tredjedelen av den norske befolkningen? De konservative partiene Høyre og Krf har også støtte i befolkningen tilsvarende de liberale partiene, burde det ikke også være en storavis som fremmer disse menneskenes verdier og virkelighetsoppfatning?
Hvorfor utestenges store deler av den norske befolkningens verdier og oppfatninger i norske medier?

I liberalismen har man FRIHET som grunnleggende verdi, mens denne verdien er totalt fraværende i sosialist-kommunismen, det nærmeste man kommer der er "frihet under statlig ansvar". Man kan bare tenke seg hva dette har av betydning for norsk media. Hvordan kan man snakke om en fri norsk presse når verken redaktører eller journalister har frihet som grunnleggende verdi?

For kort tid tilbake kom det frem i lyset at vår røde regjering lønner rundt 2000 (ja, to TUSEN) kommunikasjonsrådgivere som hver dag sitter og siler all informasjon du og jeg og resten av den norske befolkningen skal få - gjennom norske medier. Informasjon holdes tilbake, forvrenges eller forstørres, usannheter bløffer og direkte løgner spres til nøye utplukkede tidspunkter, saker ties ihjel og manipulasjon råder. Media i Norge ligner med dette fryktelig mye på media man finner i totalitære regimer. Men......det stemmer jo ikke, for vi er jo et demokrati, ikke sant?

Likevel: Når hele media i Norge styres av en politisk oppfatning, og for det meste av ett enkelt parti, er det grunn til å rope varsko. Etter min mening er dette alarmerende, og gir grunn til stor bekymring særlig med tanke på å bevare demokratiet. Jeg leser at vår nåværende politisk røde kulturminister i disse valgtider går ut og påstår at den politisk røde avisen RA vil kunne bli lagt ned hvis det blir blå regjering. Hvorfor er hun bekymret for at en av alle de sosialistisk-kommunistiske avisene her i landet skal legges ned? Burde hun ikke heller bekymre seg over at de konservative og liberale avisene vi hadde i Norge tidligere er overtatt av redaktører og journalister som ensidig fremmer sosialist-kommunistisk virkelighetsoppfatning? Burde hun ikke heller spørre seg hvor det har blitt av mangfoldet og demokratiet, åpenheten og friheten i norske medier? 

Ensidighet i norske medier fører til mangel på eller unyansert informasjon noe som skaper mangel på refleksjon blant lesere, og over tid fører dette til fordumming av befolkningen. Man ender opp med å få et folk som stort sett bare leser tabloidaviser med store bilder, sjokkerende overskrifter og lite tekst. Men uopplyste mennesker er lette å lede, og kanskje det er hensikten?
Siden 1970-tallet har sosialist-kommunistene overtatt og kontrollert TV og aviser i Norge, noe som har ført til de tilstandene vi har fått idag i norske medier. Dette har vært å gå imotsatt retning av det å utvikle et fritt, demokratisk og mangfoldig samfunn hvor man søker å fremme selvstendig tenking. Målet har istedet vært å få makt og å kontrollere det norske folk sine tanker og holdninger og på den måten sikre seg enda mer makt. Det er all grunn til å stille spørsmål om vi i Norge idag overhodet har en fri presse. Eller demokrati for den saks skyld.

Vi får tro at det etter valget til høsten blir et regjeringsskifte, slik at vi forhåpentligvis med tiden kan komme ut av denne kvelende sosialist-kommunistiske ensidigheten, samt samrøren mellom regjering, statsbyråkrati og media.
Det er å håpe på at det i kjølvannet av en blå regjering i Norge kan vokse frem et mer utviklet og fritt demokrati, og at dette også vil føre til en fri norsk presse hvor man som leser vil kunne finne aviser som gjenspeiler hele det norske folks verdier og oppfatninger, dvs at det igjen utgis storaviser som fremmer både konservative og liberale verdier og synspunkter.