Hele livet er en drøm

Å se det er å forstå noen av livets dypeste mysterier.

Fatter du det? At alt det du ser og tror er virkelig, EGENTLIG bare er en drøm? At virkeligheten er helt annerledes enn du tror? Ja, DU er en helt annen enn du tror?
La meg forsøke å forklare deg hva jeg ser:
En natt drømmer du en livlig drøm, enten fylt av skrekk og gru, eller noe vidunderlig som får ditt hjerte til å glede seg. Når du er inni denne drømmen oppleves alt her som virkelig, du møter andre mennesker, fugler og dyr, du befinner deg i eller nær bygninger, har diverse materielle ting - og alt oppleves som sant og virkelig. I drømmen. Gode eller vonde hendelser skjer, situasjoner oppstår, følelser settes i sving....du er helt oppslukt av drømmen og opplever alt i den som virkelig.
Så våkner du og skjønner at det hele var en drøm.
Har du lært litt om drømmetolkning og symboler vet du nå at alt og alle du møtte i drømmen, er sider av deg selv, - med andre ord var alt du opplevde i drømmen skapt av deg selv, og alle du møtte var deg selv.
Tenk deg nå at Livet her, som du opplever i våken tilstand, også er en drøm. At alt du ser, alle du møter, er deg selv.
-Hva? sier du kanskje. - Er alt liksom meg? Skal si mitt ego får noe å vokse på! Har vi ikke nok eksempler på galninger i verden som tror de er Gud? Hva med alle de som begår vold mot andre? Finnes ikke de? Er de bare noe i min fantasi? Hva med mennesker som lider og opplever grusomme ting? Hva med all nød og urett? Krig og elendighet? Er det også bare en drøm? Si det til de som lider; - det dere opplever er en illusjon! Hvor lite medfølelse og mangel på empati må man ikke ha for å hevde noe sånt! Aldri om jeg tror på det der.

Alt vi opplever i en drøm, oppleves som sant og virkelig INNI drømmen. Det er først når vi våkner at vi skjønner alt var en drøm. Når du snakker med noen i en drøm, vil du i drømmen oppleve det som at du snakker med en annen person, men når du våkner vil du skjønne at den andre i drømmen bare var en side av deg selv. Når du inni drømmen opplever noe vondt, blir skremt og redd, opplever urett, å være et offer, kjenne hat, da oppleves det som virkelig. I drømmen oppleves alt som virkelig. Derfor er alt virkelig og sant - i drømmen. I en drøm hvor det er mye lidelse, smerte og gru, er DET sant. I en drøm der det er latter, glede og lykke, er DET sant. Det ER sant og virkelig......så lenge man er i drømmen. Det er først når man våkner man skjønner det hele bare var en drøm.
Slik er det i livet også. Det vi kaller virkeligheten, er i realiteten bare en drøm, hvor vi opplever oss selv adskilt fra hverandre, og hvor gode eller vonde ting skjer. Vi tror virkeligheten er slik vi opplever den, men i realiteten opplever vi en drøm. Å våkne utav drømmen vil være å bli bevisst hvem vi er.
Og hvem er vi da? Hvis virkeligheten er en drøm, og alt og alle rundt oss er illusjoner, hvem er vi da?
Vi er alle EN.
Vi er den ene som drømmer at vi er flere.
Vi er den ene som både skaper drømmen og som er drømmen, som opplever å være alt som finnes i en drøm.
Vi er både drømmeren og det som blir drømt.

Hva er poenget med dette da? Hvor fører dette hen?
Tja. Hva gjør det med deg?
Å være klar over at vi alle er EN, og at livet her er en drøm, vil endre livet totalt. Livet blir en fantastisk opplevelse, og man vil i mye større grad klare å nyte og glede seg over livet. Frykt og angst kan slippe taket, fordi det i realiteten ikke er noe å frykte.
Kanskje vil man også aktivt søke å skape gode drømmer, et godt liv? For seg selv og andre? Hvis vi alle er EN vil det vi gjør for andre dypest sett være noe vi gjør for oss selv. Vil det ikke da være en glede å bidra til at andre får et bedre liv? Vil det ikke være en glede å skape en bedre verden?