Om å søke visdom

Etter lang tid uten å blogge, har jeg nå tatt opp i skrivingen igjen.

Som start vil jeg gjerne gjengi en historie jeg hørte for en tid siden, som handler om viktigheten av visdom og det å ta de riktige beslutningene.

Det var i begynnelsen av den andre verdenskrig, og nazistene hadde gått inn i Polen. Jøder ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleire hvor de ble drept. Historiene om dette spredte seg raskt, og kom også til en jødisk familie bestående av mor og far og fire barn. Uroen over det som skjedde og historiene de hørte, gjorde at moren bestemte seg for å sikre at i hverfall èn i familien skulle overleve. Hun sa til sin mann at hun ville finne en familie som var villig til å ta imot deres yngste sønn, en gutt på 10 år. En familie som ville ta seg godt av han, la han bli en av deres barn, gi han deres navn og ny identitet, og slik skjule han for nazistene. Mannen hennes var uenig i dette, men hun ga seg ikke, og stod på sitt. Til slutt sa mannen ja til det, og kona satte igang med å lete etter noen som ville ta imot sønnen. Etter en tid var det en familie som sa de gjerne ville hjelpe.
Dagen kom og kvinnen som skulle bli den yngste sønnens nye mor kom for å hente han. Hun ble bedt inn i stua og servert kaffe og kaker av mor til gutten, mens faren satt på kontoret. Moren syntes det var ille at far til gutten ikke kom ut, og gikk til han og spurte om han ikke ville komme og si hadet nå når sønnen skulle dra?
Mannen reiste seg fra arbeidsbordet og gikk inn i stua der kvinnen satt. Han hilste vennlig på henne og takket for at hun sa seg villig til å ta imot deres sønn, og sa han var trygg på at sønnen ville få det bra. "Men" sa han, "det er en ting jeg gjerne vil be deg om å gjøre før jeg overlater til deg gutten vår, det mest dyrebare vi har. Jeg gir deg her pengene du er lovet for å ta imot han, og så vil jeg be deg om å gå ned til det lille konditoriet på hjørnet og kjøpe en kake, før du kommer tilbake og henter gutten". Kvinnen sa hun selvfølgelig ville gjøre det. Hun tok pengene og dro, - og de så henne aldri igjen.

Mannen var klok nok til å teste kvinnen, og det reddet sønnens liv.

I verden idag har vi tilgang til allverdens kunnskap og informasjon og teknologisk sett har vi aldri vært på en slik høyde som nå, - i hvertfall ikke i kjent historisk tid. Likevel er det krig og ufred i verden.
Slik jeg ser det trenger verden mer visdom, slik at vi kan bruke all den kunnskapen vi har til å ta riktige beslutninger. Visdom, slik at vi kan evne å se ting i en større sammenheng, lære av erfaringer og å lytte innover til den indre stemmen. Visdom, slik at vi evner å se ting i perspektiv og deretter handle ut fra en høyere forståelse av hva som er viktig.
For å komme videre i denne verden, ja for at menneskeheten skal overleve, må vi utvikle visdom, - hvis den kan utvikles. Eller den må tas kontakt med hvis det er slik at den er tilgjengelig for alle de som søker den.