Statens Strålevern eller Statlig Stråling

Visste du at Norge er en av de få landene i verden som tillater de høyeste verdier av stråling? At du og jeg, barna våre, dyr og natur, ja alt og alle vi er glad i, utsettes for ekstremt mye stråling fra trådløst nettverk, mobiltelefoner, master og basestasjoner hver dag, uten at de ansvarlige myndigheter her i landet ser noen grunn til å reagere på det?
I Norge er grenseverdien satt til 10.000.000 (ti millioner!) mikrowatt pr kvadratmeter, mens den i Kina, Russland og Sveits er satt til 100.000. I Paris har de satt den til 1000, og i Salzburg har de valgt å sette grenseverdien til 1 (ja, du leser riktig, tallet EIN) mikrowatt pr kvadratmeter.

Grenseverdiene som er satt i Norge, er bestemt av Statens Strålevern etter retningslinjer laget av en lukket gruppe forskere i en privat stiftelse som samarbeider tett med tele - og mobilindustrien. Man har beregnet grenseverdiene utfra en eksponeringstid på 6 MINUTTER I DØGNET(!!!!!!), i stedet for det faktum at vi alle blir eksponert for trådløst nettverk, mobiler, master, sendere og basestasjoner overalt, og fra flere hold samtidig, 24 TIMER I DØGNET! Året rundt.

Programmet Brennpunkt fikk etter mye motstand ut en liste over antall master og sendere som statlige Telenor har satt opp rundt i landet. Du finner oversikten her:
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/multimedia/1.6696825
Man kan se at det er plassert master over hele landet, - og de står virkelig tett!!Det kan se ut som at det er fritt marked i Norge, at det ikke er grenser for hvor mange sendere og master som kan settes opp. I byene er det helt kolossalt mange. De står overalt. Bare i Stavanger hvor jeg bor, er det ca 950 bare fra Telenor, de andre selskapenes master kommer i tillegg. Spør du meg er dette antallet og denne mengden helt vanvittig. Spør du Statens Strålevern sier de det er helt ok.
Skjer dette fordi statlige Telenor tjener store penger på tele- og mobil? Tillates så mye stråling fordi det er staten som kontrollerer staten?

Hvordan kan det ha seg at man i andre land klarer å bruke nett og telefon, og samtidig unngår større mengder stråling? Hvorfor kan man ikke i Norge klare det samme? I byene i Norge er det sterkest stråling (ved noen målinger ligger det til og med langt over de grenseverdiene som selv Statens Strålevern har satt), hvordan kan man i Salzburg få det til å fungere med en grenseverdi på 1 mikrowatt pr kvadratmeter, mens man i Norge mener grensen bør være ti millioner ganger høyere?

Flere moderne land har tatt inn over seg de utallige dokumenterte undersøkelsene som slår alarm over hvor skadelig denne type stråling er. For eksempel i Frankrike har de fjernet alle trådløse nettverk fra bibliotekene, mobilbruk er forbudt i grunnskolene og de holder på å erstatte alle trådløse nett i skolene med kablede nett. Mobiler selges med advarsler om faren ved bruk, og all bruk av trådløse elektroniske leketøy og hjelpemidler til barn er ikke lenger tillatt. Frankrike er bare ett av flere land som i lengre tid har valgt å være føre var og har lagt seg på langt lavere grenseverdier enn i Norge.

Men Statens Strålevern velger i stedet å lukke øyne og ører for alle blinkende varselslys og øredøvende varselsalarmer. Jeg undrer meg over dette.
Mennesker med vanlig fornuft som arbeider for folkets beste, ville valgt å være føre var og satt grenseverdiene mye lavere. Kloke, vise mennesker ville satt verdiene svært lavt, som de har gjort i Paris og i Salzburg. Når dette ikke gjøres i Norge, forteller det meg at i Statens Strålevern har jeg verken med kloke eller fornuftige mennesker å gjøre. Hva er det som gjør at de bevisst og aktivt velger å holde grenseverdiene så høye i Norge? Tanker om korrupsjon kommer og jeg spør meg om de får betalt av industrien for å lukke øyne og ører. Eller om det er som nevnt over, at dette er et politisk spill hvor staten selv har store økonomiske interesser slik at Statens Stråleverns rolle i realiteten bare blir et spill for galleriet? Eller er det bare så enkelt som at de som arbeider i Statens Strålevern i lang tid har stått så steilt på sitt, at de derfor vil ha problemer med å innrømme at de har tatt feil? At de er redd for å tape ansikt, og så lar de heller folk tape helsa?

Hvilke konsekvenser er det snakk om at stråling innenfor norske grenseverdier gir?
Noen vanlige symptomer på for mye stråling er(ekstrem) trøtthet, mangel på konsentrasjon, dårlig hukommelse, hodepine, kvalme, svimmelhet, verk i muskler og ledd, uro, stress, aggresjon og anspenthet, svekket immunsystem, stoffskifteproblemer og hormonforstyrrelser. Dette kan igjen utvikle seg til alvorligere sjukdommer som blant annet kreft, hjernekreft, hjernesvulster, ME, MS, autoimmune sjukdommer, ADHD, allergier og mer. I tillegg kommer psykiske lidelser som blant annet depresjon og angst.
Særlig barn er utsatt.

Folk i hopetall blir sjuke av stråling, men Statens Strålevern holder steilt på sitt.
Både med tanke på de lidelser hver enkelt som rammes av dette må gjennomgå, og for den belastning dette utgjør for samfunnet ved at folk ikke kan være i jobb eller barn ikke får utvikle seg normalt, hvordan kan det da ha seg at man i Norge ikke gjør noe med dette?
Som jeg har nevnt over; det kan ha med korrupsjon å gjøre. For det kan se ut som at historien gjentar seg enda en gang: Enten det er snakk om tobakk- eller legemiddel- eller mobil- og teleindustrien er det det samme som går igjen: Det er for industrien rått med penger å tjene på å ha det slik vi har det, og i dette tilfellet er det staten selv som tjener mye av pengene, og da betyr ikke folk sin helse noe som helst.
Så lenge den instansen/de personene som skal ta vare på helsa til norske innbyggere er så i lomma på industrien (eller styrt politisk), vil bare enda flere mennesker bli sjuke av dette.
Men for et svik!! Jeg mener de ansvarlige som tillater dette skje, en dag må stilles til ansvar. Det bør bli en sak for vårt rettssystem.

Men enda viktigere: Hva kan vi gjøre for å stoppe dette? NÅ?
Vi må gå sammen. Jeg oppfordrer dere alle til å melde dere inn i Folkets Strålevern: http://www.stralevern.no og oppfordre alle dere kjenner til å gjøre det samme!
En akutt løsning ville vært å lage et kart over steder i nærmiljøet og i Norge hvor det IKKE er stråling. Eller kanskje enda bedre; et kart som viser hvor strålingen er sterk og hvor den er svak, slik at det tydelig fremkommer hvor det er helseskadelig å oppholde seg, - og motsatt; hvor det er trygt å være.

Den arrogante holdningen man finner hos Statens Strålevern finner man også i andre (statlige) maktinstanser i Norge, blant annet i kraftindustrien hvor man tillater å bygge kraftlinjer der det måtte passe utbygger. Kraftselskapene er de eneste som slipper å ta høyde for helseplager og miljøforurensninger når de planlegger utbygginger. Ikke rart; hadde de måttet regne med det hadde de fleste utbygginger ikke lønnet seg, og man hadde måttet åpne for alternativ energi, noe som kanskje ikke hadde vært lønnsomt for de eksisterende kraftselskapene. Dette styres politisk, og igjen ser vi en kobling mellom industriens interesser og våre politiske makthavere.

I verden idag er det store endringer på gang. Folk gjør opprør mot undertrykkelse, manglende demokrati og at noen få misbruker makta de har over mange. Kanskje vi i framtida også i Norge vil oppleve å få mer demokrati? Og at vi får personer inn i regjering og styrende organer som oppriktig ønsker å arbeide for folkets beste?

Om å søke visdom

Etter lang tid uten å blogge, har jeg nå tatt opp i skrivingen igjen.

Som start vil jeg gjerne gjengi en historie jeg hørte for en tid siden, som handler om viktigheten av visdom og det å ta de riktige beslutningene.

Det var i begynnelsen av den andre verdenskrig, og nazistene hadde gått inn i Polen. Jøder ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleire hvor de ble drept. Historiene om dette spredte seg raskt, og kom også til en jødisk familie bestående av mor og far og fire barn. Uroen over det som skjedde og historiene de hørte, gjorde at moren bestemte seg for å sikre at i hverfall èn i familien skulle overleve. Hun sa til sin mann at hun ville finne en familie som var villig til å ta imot deres yngste sønn, en gutt på 10 år. En familie som ville ta seg godt av han, la han bli en av deres barn, gi han deres navn og ny identitet, og slik skjule han for nazistene. Mannen hennes var uenig i dette, men hun ga seg ikke, og stod på sitt. Til slutt sa mannen ja til det, og kona satte igang med å lete etter noen som ville ta imot sønnen. Etter en tid var det en familie som sa de gjerne ville hjelpe.
Dagen kom og kvinnen som skulle bli den yngste sønnens nye mor kom for å hente han. Hun ble bedt inn i stua og servert kaffe og kaker av mor til gutten, mens faren satt på kontoret. Moren syntes det var ille at far til gutten ikke kom ut, og gikk til han og spurte om han ikke ville komme og si hadet nå når sønnen skulle dra?
Mannen reiste seg fra arbeidsbordet og gikk inn i stua der kvinnen satt. Han hilste vennlig på henne og takket for at hun sa seg villig til å ta imot deres sønn, og sa han var trygg på at sønnen ville få det bra. "Men" sa han, "det er en ting jeg gjerne vil be deg om å gjøre før jeg overlater til deg gutten vår, det mest dyrebare vi har. Jeg gir deg her pengene du er lovet for å ta imot han, og så vil jeg be deg om å gå ned til det lille konditoriet på hjørnet og kjøpe en kake, før du kommer tilbake og henter gutten". Kvinnen sa hun selvfølgelig ville gjøre det. Hun tok pengene og dro, - og de så henne aldri igjen.

Mannen var klok nok til å teste kvinnen, og det reddet sønnens liv.

I verden idag har vi tilgang til allverdens kunnskap og informasjon og teknologisk sett har vi aldri vært på en slik høyde som nå, - i hvertfall ikke i kjent historisk tid. Likevel er det krig og ufred i verden.
Slik jeg ser det trenger verden mer visdom, slik at vi kan bruke all den kunnskapen vi har til å ta riktige beslutninger. Visdom, slik at vi kan evne å se ting i en større sammenheng, lære av erfaringer og å lytte innover til den indre stemmen. Visdom, slik at vi evner å se ting i perspektiv og deretter handle ut fra en høyere forståelse av hva som er viktig.
For å komme videre i denne verden, ja for at menneskeheten skal overleve, må vi utvikle visdom, - hvis den kan utvikles. Eller den må tas kontakt med hvis det er slik at den er tilgjengelig for alle de som søker den.