Religiøs eller åndelig?

Forleden dag hørte jeg en definisjon på en religiøs og en åndelig person.
Den lyder kort og godt slik:

En religiøs person tror på helvetet
en åndelig person har vært der.

Å ha vært i helvetet; det er snakk om (kanskje ekstreme) gjennomgripende opplevelser som bringer et menneske i kontakt med det innerste i seg selv, som også er Gud.
Etter slike forvandlende sjelelige opplevelser snakker man ut fra en indre viten.
Å lytte til en åndelig person vil for mange gi en opplevelse av å få kontakt med sin egen indre sannhet, og en følelse av frihet.

En av vår tids største åndelige ledere, Eckhart Tolle, sier dette om hva en åndelig leder sin oppgave er:
En ekte åndelig leder har ikke noe å lære bort i ordets vanlige forstand, har intet å gi eller å tilføre deg av ny informasjon, nye overbevisninger eller nye leveregler. En slik lærers eneste funskjon er å hjelpe deg til å fjerne det som skiller deg fra sannheten om hvem du allerede er og hva du allerede innerst inne vet. Den åndelige læreren er der for å avdekke og avsløre den dimensjonen av indre dybde som også er fred.