Religiøs eller åndelig?

Forleden dag hørte jeg en definisjon på en religiøs og en åndelig person.
Den lyder kort og godt slik:

En religiøs person tror på helvetet
en åndelig person har vært der.

Å ha vært i helvetet; det er snakk om (kanskje ekstreme) gjennomgripende opplevelser som bringer et menneske i kontakt med det innerste i seg selv, som også er Gud.
Etter slike forvandlende sjelelige opplevelser snakker man ut fra en indre viten.
Å lytte til en åndelig person vil for mange gi en opplevelse av å få kontakt med sin egen indre sannhet, og en følelse av frihet.

En av vår tids største åndelige ledere, Eckhart Tolle, sier dette om hva en åndelig leder sin oppgave er:
En ekte åndelig leder har ikke noe å lære bort i ordets vanlige forstand, har intet å gi eller å tilføre deg av ny informasjon, nye overbevisninger eller nye leveregler. En slik lærers eneste funskjon er å hjelpe deg til å fjerne det som skiller deg fra sannheten om hvem du allerede er og hva du allerede innerst inne vet. Den åndelige læreren er der for å avdekke og avsløre den dimensjonen av indre dybde som også er fred.

Om å skape

Ha du lese bøkene "The Secret"? eller "Loven om tiltrekning"?
Jeg har. Og flere andre bøker med samme innhold og budskap.
Det handler om at vi skaper våre liv ved å tiltrekke oss det vi bevisst eller ubevisst ønsker oss. At vi hele tiden og hvert sekund skaper våre liv ved å sende ut tanker og følelser som deretter matrialiserer seg. Med andre ord: Det livet du nå har, har du skapt selv. Bevisst eller.....for de fleste av oss...ubevisst.
Med tankene skaper vi hva vi ønsker oss, med følelsene tiltrekker vi oss det. "Du får alltid det du ber om", sies det.
Høres ikke dette enkelt ut? Da er det jo bare å sette igang å ønske seg en hel masse, og så få det.
Mange ler og rister på hodet og sier det går ikke an - og de har jo selvfølgelig helt rett. Virkeligheten er slik man tror den er, - og tror man ikke på dette, blir det virkeligheten.
Men for de som tror; er det så lett at man bare kan ønske seg noe, og så får man det? Mange som har prøvd dette har opplevd at det er ikke så enkelt. Man må først vite hva man i realiteten ønsker, noe som i seg selv kan være en lang prosess, for hva ønsker man seg egentlig?
Hvor kommer ønskene mine fra? Er de mine eller mine foreldres? Eller min partners eller venners? Er ønskene utfra behov for å bli sett eller anerkjent? Eller er de fra dypet av min sjel? Og hva med samfunnets normer; vil de tillate meg å få det jeg ønsker?
Når man har fått avklart sine ønsker, skriver man en liste. Og visualiserer og ser for seg alle ønskene og at de går i oppfyllelse. Og tida går,..... uten at det skjer noe. Hva mangler?
Kanskje følelsene. I tillegg til å vite hva man ønsker, må man også føle hvordan det er å ha det man ønsker seg! Som åndelige mestere har sagt i tusenvis av år: Ha det, og du skal få det. Og: Man kan ikke få det man ikke allerede har. Og som Jesus sa; De som har skal få mer, og de som ikke har skal miste selv det lille de har. (Noe enkelte har brukt for å sette Jesus og kristendommen i et negativt lys.....uten å skjønne hva han egentlig sa).
HA DET OG DU SKAL FÅ DET! betyr at man skal kjenne med hele sitt hjerte og alle følelser hvordan det er å allerede ha fått det man ønsker seg. Gå inn i en tidsmaskin og forflytt deg frem i tid, til din fremtid, gå ut av maskinen og vær der dine ønsker er blitt en realitet. Kjenn hvordan det er å være der. Legg merke til alle detaljer, hva du gjør og sier, hva menneskene rundt deg sier og gjør. Natur, arkitektur, kultur, - legg merke til alt rundt deg. Kjenn det, føl det!
Er du syk, kjenn hvordan det er å være frisk! Se deg selv gjøre alle de tingene du gjør når du er frisk, og føl hvordan det er å gjøre de tingene, føl hvordan det er å være frisk! Gå inn i deg selv og gjør dette så ofte du kan.

Vær klar over at det kan være noe i deg selv du ......ikke er klar over.
Man kan ha ubevisste tanker/forestillinger/overbevisninger om at man ikke kan få det man ønsker seg, enten fordi det er "urealistisk" ELLER man faktisk ikke unner seg selv å få det. Dette hindrer ønsker i å bli noe av. Noen ønsker kan komme fra sider i en selv som er dominert av lav selvfølelse, lite selvrespekt, at man ikke har noen verdi osv....disse sidene vil ha bekreftelse på at virkeligheten fortsatt er slik, og kan skifte mellom sterke ønsker om å bli sett og anerkjent, eller ønsker om å få bekreftelse på at man ikke er verdt noe, ved å produsere helt urealistiske ønsker. Er man 50 år og ønsker å bli en verdensberømt ballerina og leve av det...........det kan være lurt å kikke i seg selv av og til og se hvorfor man har "urealistiske" ønsker. Hva er det egentlige ønsket bak ønsket?
En indre dommer som dømmer enhver ny idè nord og ned, og som håner, latterliggjør eller tviler på de ønskene man har, er også noe å være oppmerksom på. Denne dommeren kan være projisert/materialisert i folk man har rundt seg.
Det er også slik at man er født inn i mønstre, og vikles mer inn i de på et veldig tidlig stadium i sitt liv. Mønstrene lever på mange måter sitt eget liv inni en og å løsrive seg fra de kan være en livslang prosess for mange fordi man er så identifisert med de. Er man lite klar over hvilke mønster man går i, eller at man i det hele tatt går i mønster, vil de styre livet og påvirke de ønskene man har. Og om ønskene blir noe av.
Det kan hende man til å begynne med må ønske seg fri fra mønstrene. Å ønske å frigjøre seg vil ofte møte stor indre motstand, for mønstrene vil jo leve sitt liv, og det er derfor viktig å ha respekt for seg selv og den prosessen man er i, og at den kan ta tid. Dette kan være som i eventyrenes verden hvor man er fanget av trollet inni berget, og veien ut derfra kan ta tid, blant annet har trollet mange hoder som skal kappes av.... Å være villig til å gi slipp på indre begrensninger, selv om man kanskje ikke tror det er mulig, og be (også Gud) om hjelp til dette, er et langt skritt på veien.
Å bevisst skape sitt liv, både krever og gir selvinnsikt.

En annen grunn til at ønskene ikke går i oppfyllelse kan være at man selv forsøker å bringe det man ønsker inn i sitt liv ved å forsøke å ta kontroll over prosessen, - og så glemmer man at det faktisk er Universet (Gud) sin oppgave. Det er Gud, Universet og "Loven om tiltrekning"; - som faktisk skal gjøre jobben med å materialisere ønskene dine!
Hvordan gjør man så dette? Hvordan snakker man med Gud? Hvordan konkret ber man Gud om å få det man ønsker?
Man må vite med seg selv at man kan overlate alt til Gud. Og tillate ønskene å bli en realitet. Tillit og tillatelse er stikkord her.
En måte å "legge av seg" på, er å visualisere at ønskene blir tatt hånd om av engler, hjelpere som har tilgang til alt som skal til for å realisere dine ønsker, og føle en ro på at det skjer. I boka "Moseskoden" mener man at ord (lyd) er enda mer kraftfullt, og ved å bruke dette samtidig som man visualiserer og føler sine ønsker, vil det manifestere alt du ønsker deg. (Les Moseskoden for mer utfyllende beskrivelse av dette).
Skal man ikke gjøre noe selv da? Joda. For eksempel å være ekstra oppmerksom på de miraklene som skjer rundt en hver dag. Kjenne takknemlighet. Glede seg over at andre får sine ønsker oppfylt, at andre har et godt og rikt liv.
Er det noe mer konkret man skal gjøre, vil man kan hende kjenne det inni seg, enten som en innskytelse til å gjøre noe, eller kanskje få en sterk klar tanke om hva man skal gjøre.

I denne prosessen med å skape mitt eget liv er jeg....alle steder. Har på svært kort tid klart å manifestere noe av det jeg ønsket meg mest, - og oppdaget at noe av det faktisk ikke var slik jeg trodde, og at jeg ikke ønsket meg det likevel. Bevisstgjørende.
Andre ønsker har jeg runder på meg selv i fordi jeg oppdager at jeg ikke helt unner meg å få det jeg ønsker.
Og så er det mønstrene jeg har med meg. De sitter dypt (som de gjør i alle mennesker). De oppdages litt etter litt, og det å endre de, tar tid. Ja, jeg tror på mirakel og undere, som skaper store endringer på kort tid i et menneske sitt ubevisste. Inntil så skjer, tror jeg de fleste av oss og inkludert meg selv, gjør best i å leve med mønstrene, avdekke de mer og mer, og ta oss tid til å vokse og vikle oss ut i det tempoet hver av oss trenger. Og ha respekt for oss selv der vi er i Livet.

Å skape sitt eget liv.....blir det ikke litt stusselig å bare skape for seg selv til seg selv?
Kan man skape livet til å bli som man ønsker, kan man vel også bidra til en bedre verden? Jeg kjenner på dette å kunne bidra med noe i den verden vi alle lever i. For hva kan man ikke skape av fred og godhet i verden - med egne tanker og følelser? Skape med både hode og hjerte?
Prøv det. Gjør det. Finn en konkret situasjon i verden idag og send fred og godhet til den. Eller tenk på noen du kjenner som sliter med noe, og se situasjonen/problemet helbredet. Se lyset spre seg i mørket til alt er lyst og hvitt, se det skje, vær i situasjonen og føl freden og godheten menneskene der opplever når det skjer. Kjenn hva det gjør med deg.
Mangler man inspirasjon til hvor i verden man med tanker og følelser kan skape fred....er det bare å kikke på nyhetene på tv, eller lese loklavisa. Masse å sende fred og godhet til.
Kan man gjøre noe enda mer? Det er ok å bruke tid på å sende fred og godhet ut i verden, men er det noe mer KONKRET å gjøre, å fylle dagene med?
Da kommer det fra mitt indre: Gud, jeg er klar til å ta på meg oppgaver. Har du noen til meg?

Å være sterk

er tittelen på et dikt av Bjørn Barstrand.
Det kan være godt å lese når man har vært igjennom et par vinternetter:

Å være sterk er ikke
å løpe raskest
å hoppe lengst eller å løfte
tyngst

Å være sterk er ikke
alltid å vinne
å ha rett eller
alltid å vite best

Å være sterk er å
se lyset når det er som
mørkest
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har
flere krefter igjen
se sannheten i øynene
selv om den er
hard.....

En tur i regnet

Har du vært ute å gått i regnet i det siste?
Jeg har. Tok på gode regnklær og gikk en tur i høljeregnet. Det var deilig.
Å være inni gode, passe varme, vanntette klær, og samtidig oppleve vått regn overalt; det gir en veldig sterk opplevelse av.....hva skal jeg kalle det? Tilstedeværelse?
Kjenne regnet tromme på skuldrene og hodet, og kjenne lukta av jord og skog, - for det var i skogen jeg gikk.
En annen gang opplevde jeg også noe lignende, det var da jeg malte et større bygg på 6 meters høyde. Stod med rulle og rullet opp.....og ned....opp og ned. I time etter time. Maling skvatt overalt. Jeg var kledd for å male, så klærne var det ikke så nøye med og beskyttelsesbriller hadde jeg også. Men det å oppleve å stå der, midt inni all den malingen.....det var en opplevelse. Det var som jeg var inni en slags kokong eller noe, og jeg husker jeg tenkte; hvor heldig jeg er som får oppleve dette! Det var nærmest en åndelig opplevelse.
Akkurat slik opplevde jeg det å være ute og gå i regnet også.
Jeg har tidligere drevet med apparatdykking, det gir også den samme opplevelsen; å være inni noe og samtidig være en del av noe.

Å gå tur i regnet og se høstfargene på trærne, det er vakkert.
Og når jeg opplever noe vakkert......da kommer det også samtidig en....lengsel. Etter noe. Noe jeg ikke helt kan si hva er, men det er .....viktig.
Hva kan det være?
En opplevelse av noe vakkert er for meg også en åndelig - eller for å bruke det engelsk-norske ordet som betyr det samme -; en spirituell opplevelse. Samme hva jeg opplever som vakkert, er opplevelsen også samtidig spirituell.
Hva er det da som vekker en lengsel i meg? Hva er det jeg lengter etter?
Det åndelige? Et mer åndelig liv? Eller mer åndelighet i hverdagen?
Hva innebærer det da? Hva menes med et åndelig liv?
For meg er det.....indre fred......samhørighet med et eller flere andre mennesker. Høre til i en gruppe, være i et fellesskap der man kan dele sine gleder og sorger, refleksjoner, oppdagelser og opplevelser...med mennesker som ser og forstår på samme måte som man selv gjør. Latter. Glede over bare å være. God mat. God elskov.
Jobbe med noe man trives med. Kunne gi andre noe.
Egentlig snakker jeg om å være i hjertet mitt.
Spirituelle opplevelser oppleves med hjertet, ikke hodet, og det å oppleve noe vakkert som jeg gjorde nå da jeg var ute og gikk i regnet,- da vekkes en lengsel etter å oppleve noe som gir flere opplevelser av det vakre/spirituelle......dvs flere hjerteopplevelser. Hjertelige opplevelser. Hjerte, hjerte.....hva snakker jeg om? Kjærlighet. Hjertelige opplevelser av Kjærlighet. På alle områder av Livet.
Seså.
Slik kan en tur i regnet avklare så mangt:)