Indiansk visdom

Indianerne har alltid fascinert meg. Allerede som barn var jeg betatt av deres innsikt og visdom, respekt for naturen, evne til å se ting i en større sammenheng, deres stolthet, rederlighet og hederlighet, deres sterke indre ro, og naturlige forhold til døden og livet som da kommer.... Det spirituelle gjennomsyret livet deres helt naturlig og på alle plan. For meg var dette en verden jeg følte meg hjemme i.
Som barn leste jeg alt jeg kom over om dette folkeslaget. Jeg følte mer samhørighet med indianerne og deres kultur enn med menneskene og kulturen jeg var født inn i, og følte skam over å være hvit etterhvert som jeg forstod hvordan de hvite har oppført seg. Hvor utrolig uvitende de hvite er og har vært!! De har opptrådt som primitive barbarer som har levd ut sitt indre mørke og sine små sider, overbevist om at det var storhet og i Guds ærend de gikk. Ikke ser de hva de gjør og har gjort, og ikke forstår de når noen forteller de det, heller.....var min reaksjon.

Som 10-11 åring leste jeg Høvding Seattles tale fra 1854: "Vi er en del av Jorden" også kalt "Den vakreste talen om det vakreste vi har"..... det var en tale som grep meg sterkt. I lang tid kunne jeg deler av talen utenat. Den sank dypt inn i meg, og har nok preget mitt liv for alltid.
I Høvding Josephs tale i Washington i 1879 "Mitt hjerte blør for mitt folk", sier han helt til sist: " La meg være et fritt menneske - fri til å reise, fri til å slå meg ned, fri til å velge arbeide, fri til å drive handel der jeg selv vil, fri til å dyrke mine fedres religion, fri til å tenke og tale og handle på egen hånd - og jeg vil adlyde enhver lov eller ta straffen."
Dette kunne han se, si og mene lenge før demokrati og menneskerettigheter var tenkt på i de hvites verden.
Jeg ville være indianer!
Men slik ble det ikke. Vokste heller opp på vestlandet i Norge, og lærte om Gud av den vestlandske indremisjon. Der var menneskene adskilt fra Gud. Litt etter litt kom jeg bort fra indianerne,.... meg selv....og Gud. Nå, på vei tilbake til meg selv, kommer den indianske visdommen også tilbake formidlet gjennom ulike mennesker og i ulike former.
De hvite utryddet nesten de nordamerikanske indianerne og deres kultur. Men en indianers sjel kan ikke dø.
I tida vi lever i kommer det mange nye tanker og forståelser som fører til at vi ser nye sammenhenger og forstår oss selv og virkeligheten på en ny måte, til det bedre for både mennesker og natur. Det meste av dette blir formidlet gjennom mennesker som kommer fra...... nordamerika. En tilfeldighet?

Å lytte til hjertet og intuisjonen var høyt skattet blant indianerne, og man mente selvsikkerhet og ydmykhet hørte sammen, likeså personlig frihet og sosialt ansvar. Visdom ble formidlet gjennom muntlige fortellinger og ved oppfordring til egenerfarte opplevelser og refleksjon rundt disse, gjerne som i denne historien om "The battle inside":
One evening an old Cherokee told his grandson about a battle that goes inside of people.
He said: " My son, the battle is between two wolves inside us all.....
One is Evil. It is anger, envy, jealousy, sorrow, regret, greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, lies, false pride, superiority, and ego.
The other i Good. It is joy, peace, love, hope, serenity, humility, kindness, benevolence, empathy, generosity, truth, compassion and faith."
The grandson thougth about it for a minute and then he asked his grandfather: "Which wolf wins?"
The old Cherokee simply replied: "The one you feed".