Sannheten om Hitler og sosialismen

Hitler var sosialist, arbeiderpartimann og leder for Det Tyske Sosialistiske Arbeiderparti.

Inspirert av liberalistiske frihetsverdier og fremvekst av demokrati i USA, oppstod det i Europa på slutten av 1800-/begynnelsen av 1900-tallet et gryende demokrati, og menn (og senere kvinner) i arbeiderklassen fikk stemmerett. I europeisk arbeiderbevegelse oppstod det da to politiske partier; Det Kommunistiske Arbeiderparti og Det Sosialistiske Arbeiderparti. Kommunistene i Russland angrep og drepte hele den regjerende tsarfamilien, Sovjetunionen ble dannet og Stalin valgt som enerådende hersker. Arbeiderbevegelsens kommunister over hele Europa hyllet ham som sin store leder.

Sosialistene i Vest-Europa fryktet at kommunistene i øst skulle bli enerådende og ta makta også i vest, og det utviklet seg en maktkamp i Europas arbeiderbevegelse mellom Det Kommunistiske Arbeiderparti og Det sosialistiske Arbeiderparti. 
For folk flest var det imidlertid vanskelig å se forskjell på disse to arbeiderpartiene: Begge var hjemmehørende på den politiske venstresiden (begge brukte bl.a. politisk rødt flagg). Begge var imot flerpartisystem og demokrati, og fremmet istedet sterk statlig styring hvor kun en liten og enerådende politisk ledelse skulle ha utvidet beslutningsmyndighet og makt over hele folket. Og begge partier la det meste av ansvaret for samfunnets og verdens elendighet på jøder, som ble diskriminert, forfulgt og drept.

I Tyskland ble Hitler valgt til leder for Det Tyske Sosialistiske Arbeiderparti. For å nå frem og vinne flest mulig velgere fremmet sosialistene overfor folket viktigheten av å støtte opp om Tyskland og en tysk politisk leder, fremfor å hylle en leder i et annet land, som kommunistenes Stalin i Sovjetunionen var. For riktig å understreke dette, besluttet de tyske sosialistene å kalle seg nasjonalsosialister (tysk; nationalsozialisme, forkortet nazi). De beholdt sitt partiprogram som før, partiledelsen var den samme, - ingen forandring i politikk, bare endring i navn. På denne måten ble det gjort klart for det tyske folk at hvis man var glad i sitt land og ville være lojal mot Tyskland, stemte man på den nasjonale sosialisten Hitler. Var man derimot kommunist og tilhenger av Stalin - leder for en annen fiendtlig nasjon, - var dette å oppfatte som landsforræderi.

Det tyske folket, og europas befolkning generelt, fikk dengang all informasjon gjennom datidens begrensede media; radio, aviser og magasiner, - som èn etter èn ble overtatt og kontrollert av sosialistene/staten. Aviser og magasiner som var kritiske til Hitler, enten de var kommunistiske, - eller liberale/hjemmehørende på den politiske høyresiden, - ble fremstilt som løgn og forbudt, og mennesker som ble knyttet til denne illegale media ble forfulgt og drept. I mangel på sann informasjon og opplysning og under ensidig politisk påvirkning, manipulasjon, løgn og bedrag, lot det store flertallet av den tyske befolkning seg (ukritisk) lede til å støtte opp om det sosialistiske arbeiderpartiet. Hitler vant valget - og avskaffet demokratiet.
Slik Stalin ble hyllet av kommunister over hele Europa, ble Hitler hyllet av sosialister i alle europeiske land, også i Norge, hvor hundretusenvis av sosialistiske arbeiderpartitilhengere så ham som sin store leder.

Da USA sammen med de allierte i 1945 gikk til angrep og seiret over Hitler og reddet Europa fra seg selv, våknet flertallet av det europeiske folk utav “Hitler-boblen” og så med gru på hva de hadde vært med på (eller lukket øynene for). Den grufulle virkeligheten førte for noen til følelse av dyp skam og stor skyldfølelse. Andre fordømte: For en ondskap! For noen hjerterå, kalde mennesker som har gjort dette! Atter andre kunne ikke se at verken de eller Hitler hadde gjort noe galt. 
For “menig mann” var det vanskelig å skulle stå ansvarlig for grusomheter utført mot jøder og andre. Skam og skyldfølelse ble for tungt å bære. Fremstillingen av nazister som kalde og hjerterå, gjorde at det var få som kjente seg igjen i denne beskrivelsen. Dette la grunnlaget for oppfatningen om at “det var ikke oss”. Millioner av sosialister over hele Europa som hadde støttet Hitler og hans arbeiderparti, benektet plutselig all tilknytning til dette. Sjokk og skam gikk over til fornektelse, bagatellisering og rettferdiggjøring. Sosialistene skyldte på andre og benektet det de selv hadde gjort: “Det var ikke oss”, sa de. “Vi gjorde ikke dette! Det var de slemme, kalde og onde menneskene på den ytterste politiske høyresiden som gjorde dette. Vi kjempet imot. Vi var motstandsfolk vi!” 

På grunnlag av løgnen “Det var ikke oss, det var de høyreekstreme” ble sosialistene etter annen verdenskrig sittende med makta i de fleste europeiske land. De fortsatte å kontrollere media og aviser, og sørget for at sin “sannhet” ble gjentatt overfor folket igjen og igjen; at det var de kalde, onde, slemme menneskene på den ytterste politiske høyresiden som hadde gjort grusomheter mot jødene. Interessant er det at samtidig med denne fornektelsen ble det både fra myndigheters hold og blant folk flest, lukket øynene for at overlevende hjemkomne jøder igjen ble utsatt for et ekstremt hat og jaget på flukt (noen drept) av folk som under krigen hadde overtatt deres hjem, forretninger og eiendommer. Jødehatet fortsatte som før, selv om krigen var over.
Statlige utnevnte historikere skrev historiebøker hvor Hitler ble definert som “høyreekstrem”, og journalister/media løp ivrig sosialistenes ærend og sørget for å spre den moderne tids største historiske løgn. Lærere utdannet ved statlige høyskoler/universitet har siden krigen fortalt generasjoner av elever i grunnskole, videregående og ved universitet om “Hitlers høyreekstremisme”. Fremdeles den dag idag kan vi i media og ved utdanningsinstitusjoner, i historiebøker og i debatter høre sosialistenes løgn gjentas, ved at den politiske høyresiden beskyldes for grusomheter venstresiden i virkeligheten utførte.

Man skal ikke ta livsløgnen fra et menneske heter det. Men hva hvis den fører til gjentakelse av historien og nye grusomheter?

Sosialistenes og arbeiderbevegelsens historie og mørke fortid, har stor relevans for dagens politikk. Det er idag et faktum at i Europa og Norge er jødehatet like sterkt som før annen verdenskrig. Det er et faktum at mange jøder nå ikke ser annen mulighet enn å flytte (flykte), og titusenvis drar bort fra Europa. Det er også et faktum at hatet mot jøder i all vesentlig grad fremmes av den politiske venstresiden; Arbeiderpartiet, AUF, SV og partiet Rødt, (men høres også fra Senterpartiet, Venstre og Krf), sammen med LO (arbeiderbevegelsens landsorganisasjon), samt kristen-sosialister og muslimer.
Den politiske venstresidens sterke jødehat ble for over 70 år siden lukket øynene for, - og lukkes fremdeles øynene for den dag idag. Historien er nå på vei til å gjenta seg, og ingen ser det. Vi er blinde fordi vi i generasjoner er lurt til å tro at faren kommer fra høyre, mens den i realiteten kommer fra venstre. Vi er alle blitt lært opp til å tro at rødt er blått. Jødehatet kan derfor fritt boltre seg uten at noen reagerer.

Kanskje mange av dagens sosialister selv ikke greier å se sitt jødehat, fordi de fleste av deres forfedre og-mødre ikke måtte stå til ansvar for sine rasistiske holdninger, hatefulle ytringer og grusomme handlinger mot det jødiske folket? Kanskje det at de fleste sosialistene dengang slapp unna gjorde at de ikke lærte noe av det som hadde skjedd? Kanskje tidligere generasjoners fornektelse og manglende lærdom har ført til at mange av dagens røde politikere og deres tilhengere, ikke forstår at det er jødehat de mange ganger fremmer med sine holdninger, ytringer og politiske beslutninger? 
Kanskje har det å gjøre seg blind for hva som skjedde i fortida gjort at man blir blind for hva som skjer i nåtida?
Eller kanskje det er Jantelova og fare for tap av ansikt som er den viktigste årsak til at man ikke vil se og lære av historien?

Dagens sosialister er ikke ansvarlige for det deres forfedre og -mødre gjorde mot det jødiske folket under annen verdenskrig. De er heller ikke ansvarlig for at deres forfedre og -mødre etterpå løy overfor generasjoner av etterkommere om hva de hadde gjort, og at all skyld ble lagt på høyresiden for overgrep og grusomheter venstresiden selv utførte. 
Men dagens sosialister er ansvarlige for å føre løgnen videre; å fortsetter å lyve om fortida, å fortsette å legge skylda på høyresiden, å fortsette å få folk til å tro at rødt er blått. De er ansvarlige for all jødehat den moderne tids største historiske løgn idag aktivt er med på å fremme.