Om hausten samla eg alle sorgene mine
og begravde dei i hagen.
Og då da blei april, og våren kom for å ekta Jorda
vaks da underlege, vakre blomar i hagen min
og dei var ulike alle andre blomar.
Og naboane mine kom for å beundra dei, og sa:
"Når da blir haust og såtid igjen, kan me ikkje då få frø av disse blomane,
slik at me òg kan få dei i hagane våre?
Kahlil Gibran
Abonner på:
Kommentarer (Atom)